Det nasjonale universitetet i El Salvador ble åpnet i 1915. Flere bygninger står igjen fra den tida. Det ser slitent og gammelt ut, men murene viser farger. "500 års motstand" er et kraftig bilde med store muskler og innbitte ansiktsuttrykk. Et mangfold av ulike stolte, men ufornøgde salvadoranere som er mye større enn deg som ser på. De er unge og gamle compañeros og træler sammmen i ulikt arbeid. Folket har kjempet imot undertrykkelse og overstyring. Cristobal Colons (Christoffer Columbus) inntog i Amerika i 1492 har bare vært populært hos de med penger. Her i El Salvador æret de ham ved å kalle pengene colones.
Mange av veggene på universitetet er dekorert med indianske symboler, andre er konkrete symboler på det som har hendt i hstorien. Et veggbilde viser en klump med jungel der halvparten av geværene stikker ut midt imellom to av Nicaragua og El Salvadors helter: Farabundo Marti og Augusto Sandino. Farabundo Marti var en av de som ledet protesten mot de rike landeierne i 1932. Mennene med makt og våpen grep sjansen til å straffe bøndene så hardt at de ikke kunne være i stand til å gjøre motstand senere, og innførte en strengere militær kontroll. Marti ble et forbilde og Frente Farabundo Marti para la liberation national (F.Marti-fronten for nasjonal frigjøring) ble navnet på den felles geriljafronten. Nå er FMLN blitt et politisk parti uten våpen.
Motstand og meningsytring kan være mange ting. Den massive motstanden mot militæret på 80-tallet eksisterte også på universitetet, selv om studentene hadde fått merke at det kan være farlig å uttrykke seg. "Glem aldri 30.juli" står det på mange vegger i dag. En dato kan de alltids huske, men ikke alle studentene husker hvorfor denne dagen blir markert. De husker ikke at en demonstrasjonsmarsj endte i massakrering av studenter. Studentene skulle iallefall ikke få lov til å demonstrere hva de mente.
I løpet av krigen forsvarte studentaktivistene i første rekke sin egne interesser, men de var helt klart en støtte til geriljafronten imot ingeniør Jose Napoleon Duarte og det militære. Noe nakent reisverk står som monument over borgerkrigen. Regjeringshæren omringet universitetsområdet et par ganger og de bombarderte det i 1989, som et av svarene på geriljaens offensiv.
En av poetene fra denne tiden, Roque Dalton, har fått god plass framfor kunstskolen. Han er et massivt hode og en venstrehånd av stein som viser til det bombarderte huset. Jeg får inntrykk av at hodet hans er laget så stort for at jeg skal skjønne at han produserte mye inni der og at han var sikker på hvilken retning de skulle gå og hva de skulle mene.
Roque Dalton sa en gang: "De beste håndverkerne i verden, det er mine compatrioter, mine brødre." Hans brødre og kompanjonger laget mange veggmalerier –"morales" som de som finnes på universitetet. Morales er egentlig en forkortelse for la pintura moralistica, som betyr maleri med motstandskraft – et maleri som vil holde moralen oppe. Det forklarer hvorfor de var så viktige under borgerkrigen.
Etter fredsavtalen i 1992 laget kunststudentene et tre-etasjes høgt bilde. Det viser maismannen. Han er Mellom-Amerikas Ask eller Adam. I lyse farger spirer maismannen. Sammen med andre indianere skaper og bygger han ved å samle og gjenreise innfødt kultur og kristendom. Maismannen og det han representerer av indiansk herkomst og tradisjon, er en viktig bakgrunn for folkets kamp, uansett hvordan kampen foregår.
Men fredsavtale betyr ikke at alt er vel, heller ikke på universitetet. De som har mest colones her i El Salvador støtter regjeringen og de som støtter regjeringen støtter ikke universitet og regjeringen støtter ikke universitetet og de som har mest colones studerer ikke ved det offentlige universitetet. Her er det 20000 studenter og de betaler fra 45 til 150 colones i måneden. Det er billigere enn noen andre private universiteter, men det akademiske nivået er lavere. Regjeringen har ikke noe igjen for å støtte at folk skal tenke selv og bli i stand til å kritisere. Humanister og samfunnsvitere er ikke ingeniører for regjeringen og deres nyliberalistiske politikk. Staten vil "produsere for å produsere" sier en ansatt ved humanistisk fakultet.
Akkurat nå er det de økonomiske studiene som er mest populære på universitetet i San Salvador. Samtidig mener flere at morales ikke er så viktige, at det egentlig ikke er noe mer verdt enn "dårlig grafitti" som maras (mer eller mindre kriminelle ungdomsgjenger) holder på med. Folk burde ikke ha lov til å tegne på murene og fysjameg som de sprayer! En vegg er spritet opp med: "I Chiapas og på Cuba kjempes det for det latinamerikanske folket sin verdighet". De støtter og får støtte gjennom murene.
Noen kretser jobber for at kulturen rundt morales må ha rett til å eksistere. Kunststudentene får lov til å dekorere vegger og murer på det nasjonale universitetet. Men, en journalist som vil kritisere får ikke så lett jobb. De som er mest interessert i å beholde den samme politikken og utvikle sin økonomi eier de fleste avisene og tv-stasjonene.
Mange morales er mektige og inspirerende – et vakkert menigmanns medium for å uttrykke meninger.
Anne Haug